Benken kom i hus etter Ä ha blitt hentet pÄ postkontoret og deretter forlÞp fÞlgende samtale med mannen:
- Du, den benken, den skulle vĂŠrt kortere og lavere.
- Javel, har du kjĂžpt feil?
- Neeei...
- Har du mÄlt feil da?
- Nei, jeg tenkte at du bare kunne kappe den.
- Bare kappe den?
- Ja, bare kappe den, litt!
- (NÄ med ett granskende blikk).....du ser at det er profilering pÄ beina...?
- Eh...Ja (med mitt fineste smil).
- Ser du at det er tÞmmermannsfletting og skrÄfres i feste mellom beina og benken?
-Eh.. nei... det har jeg ikke lagt merke til...
- (NĂ„ med ett blikk som jeg tror var en blanding av oppgitthet og frustrasjon) Det er ingenting som heter Ă„ bare kappe benken!
SÄ forklarte og gestikulerte han masse mens han snakket oppgitt om hvordan han mÄtte gjÞre det for Ä fÄ det til Ä se pent ut, at materialet var gammelt og sprÞtt, mens han nok engang understrekte at det var ingenting som het bare Ä kappe og at det var temmelig mye arbeid.
- Men du er jo sÄ flink, det fÄr du sikkert til (med yndig stemme, bredt smil og en hÄnd Þmt pÄ skulderen)
- ......... (oppgitt blikk).
SĂ„ tok han benken under armen og gikk ned i snekkerbua.
NÄ stÄr den her pÄ stua vÄr. Bare kappet litt, med tÞmmermannsfletting, profllering og det hele.
Snille, tÄlmodige og flinke mannen!:)
(Det kan jo komme flere benker...he,he)
Ha en fin, fin kveld!












