Inngangsparti

Endelig (i mine øyne) kom dagen da vi skulle bestemme oss for hva vi skulle gjøre med inngangspartiet vårt. Inngangspartiet er jo noe av det første man ser ved et hus og er på en måte husets visittkort, derfor er det koselig at det ser litt innbydende ut. Siden uterommet er som en forlengelse av huset, var det viktig for meg at det passer husets stil. På markedet er det mange ting å velge mellom og man kan kanskje bli litt forvirret av alle mulighetene. 

Hva skulle man gå for? Grus? Belegningstein? Betongheller? Skifer? Rullestein? Brostein? 

Tidligere har vi hatt grus ved inngangen og det synes jeg er utrolig koselig, men på vinterstid har grusen vært et mareritt. Kanskje ikke for meg, siden det helst, som i alltid,  er mannen som går med snøfreser og banner.

Jeg har alltid syntes brostein har vært et vakkert, sjarmerende og tidløst steindekke, i tillegg til at det gir mange muligheter for ulike møster. 

Valget falt tilslutt på brostein. Vi har naturstein i hagen fra før og da tror jeg brostein vil gi uterommet den atmosfæren jeg er ute etter. Aller helst skulle jeg gjerne hatt den gamle sorten, som har ulike fargesjateringer - men etter å både ha sett på Finn, vært i kontakt firma i andre enden av landet og ringt kommunen og spurt om de hadde noe til overs som de skulle selge, måtte jeg innse at om vi skulle få ferdig uterommet før vinteren, måtte vi kjøpe ny stein. 

For å gjøre det "enkelt", foreslo jeg å legge steinen i viftemønster. Litt utfordringer liker vi, som i jeg,  og et enkelt mønster får vi, som i han, til tenkte jeg og glemte helt at brosteinslegging er et eget fag som kanskje krever en smule erfaring!?

Vi gikk i gang med steinleggingen den siste helgen før jeg startet på jobb igjen etter ferien. Mannen hadde noen ekstra dager den forestående uken før jobbstart. Det var enda godt! 

Jeg bestemte meg for mønster og vi begynte arbeidet med liv og lyst. Mønsteret kom etterhvert til syne og det så virkelig bra ut! Flere naboer gikk forbi og syntes at dette så lovende ut. Vi hadde vel lagt et par meter før buene på mønsteret så ut til å flate ut på mistenkelig vis. Hadde vi ikke vært nøye nok med plassering av steinen? For å unngå at mønsteret skulle flate helt ut, bestemte vi oss for å ta opp steinen og starte på nytt. Vi diskuterte litt hva årsaken kunne være og fant ut at vi skulle lage oss en mal for å unngå at det samme skulle skje igjen. 

For å gjøre en lang historie kort. I fire hele dager satt mannen på knær for å legge steinen i mønster som jeg hadde foreslått. Humøret dalte for hver gang steinen måtte taes opp. En av naboene kom ut med ei flaske vin for de syntes så synd på oss. En annen nabo syntes det så ut som om mannen var han i Ivo Caprino eventyret som var så sulten at han åt gråstein, for hver dag han kom forbi, satt mannen å banket stein på samme stedet. Hele nabolaget var engasjert i steinleggingen. Flere kom for å se og hadde ulike forslag til hvordan steinen måtte legges for at den ikke skulle begynne å flate ut, men det ville seg ikke! Etter disse fire dagene var mannen så lei at det var like før all steinen ble kulestøtet over gjerdet til naboen. Jeg foreslo at vi bare kunne legge det rett, noe som førte til at mannen ble svart i blikket og sa med gloser jeg ikke skal gjenta her, gjennom sammenbitte tenner, på skjelvende følelsesløse knær, at nå hadde han brukt fire (ukvemsord) dager av livet sitt på den (ukvemsord) steinen så nå skulle det inni (ukvemsord) granskauen (ukvemsord) ta bli mønster!!! For å gjøre en ting klinkende klart, og som jeg etterhvert forsto: å legge brostein er hardt, møysommelig og tidkrevende arbeid. Man må være svært nøye når man velger stein, for hver enkelt stein må tilpasses i grusen og steinene rundt siden ingen steiner er like og tilslutt skal steinen bankes på plass med gummihammer.

Etter en dag med lite prat rundt middagsbordet, og mye tid på internett, fant vi ut at mønsteret vi, som i han, prøvde å legge het "bogens". I tillegg fant vi ut at dette mønsteret skulle legges av "a skilled artisan". Min man er flink til det aller meste, men han er ikke "a skilled artisan" i bogens- mønster. Mønsteret krevde nemlig at man har stor variasjon i steinen, fordi steinen må legges fra minst til størst, hvis ikke vil buene flate ut å bli en linje. Ikke hadde vi stor variasjon i steinen og, som sagt, er ikke min mann "a skilled artisan". Med andre ord - det ble european fan mønster istedet. Leggingen av dette er sikkert like krevende, det tok ihvertfall ytterligere 6 dager å bli ferdig. Mannen min mener jeg skylder ham nye knær.

En av de 7 hjelperne til Espen Askeladd i arbeid:))

Litt over halvparten av brosteinen er lagt i european fan- mønster. "Bare" halvparten igjen:/

Jeg ble fantastisk fornøyd med resultatet! Kjæresten I love you!

Ha en herlig ny uke!

De fire årstider

 Jeg liker meg best

når engene dufter i sommerens blest

når blåklokke nikker til humler og bier

og mauren den kryper på solvarme stier

når svalen og erlen er blitt vår gjest.

Nei - høsten er best

når liene flammer i øst og i vest -

når vinden så kraftig i trærne rusker

at eplene dumper i gress og busker

da fyller jeg kurven - da holder jeg fest.

Nei - nei - det er best

når vinteren kommer med bjeller på hest!

Om dagen på ski gjennom skogen vi farer -

om kvelden i stua først leksene klarer,

så eventyrboka, og den er nå best.

Nei - våren er best!

Ja - våren er barnas og ungdommens fest.

Når fossene bruser fra fjell og fra kløfter

og stæren fløyter de lyseste løfter.

Ja - våren - ja våren.

Z. Topelius

Nyt dagen!

Prosjekt garasje 2012 - 2013 del 3

Endelig begynner uteområdet å ta form og det er så deilig å tenke på at den delen som krever profesjonelle entrepenører er ferdig. Det har virkelig sett ut som et byggeområdet her i lang, lang tid! Mye gjenstår ennå, men vi får ta ting etterhvert, selv om man (les: jeg) kan bli skikkelig utålmodig noen ganger. Det tar tid å pusse opp gammelt hus! 10 år har vi brukt på oppussing både innendørs og utendørs - store prosjekter og små prosjekter. Morsomme prosjekter og slitsomme prosjekter. Av og til kan det føles ut som et evighetsprosjekt og at man aldri blir ferdig med de aller største og omfattende prosjektene og ikke kommer i mål - noensinne. Da er det godt å ha masse dokumentasjon i form av bilder å se tilbake på. Vi har faktisk fått gjort veldig mye.
I tillegg skal det jo sies at det er utrolig morsomt å kunne følge prosessene underveis og se hvordan våre drømmer etterhvert oppnås, sette vårt eget preg på huset og det å skape noe på egenhånd.

Da vi startet rivningsarbeidet møtte vi på noen utfordringer, men ikke større enn at ting løste seg.
Inngangspartiet vårt fra veien hadde vi ikke mulighet til å benytte oss av, da store mengder jordmasse fra kortsiden av husveggen raste ned under rivingen. Vi måtte derfor bruke den andre enden av hagen for inn og utferdsel, noe som gjorde plenen rimelig stygg etterhvert. I tillegg var også inngangsdøren vår stengt av naturlige årsaker og vi ble nødt til å klatre opp og ned stilas med tilhørende trapp for å komme oss inn. Veldig tungvint , men nødvendig for at vi i det hele tatt skulle kunne sette i gang renovasjonen av garasjen.
Det var utrolig spennende å se prosjektet skride framover litt etter litt. Ikke minst var det utrolig godt å tenke på at vi ikke lenger trenger å bekymre oss over hvordan og når vi skal renovere garasjen!

Her er gulv og vegger endelig på plass og vi skjønte raskt at dette er ikke et prosjekt som man enkelt kunne gjort på egenhånd! Her trengs det stor faglig kompetanse.
Da toppen av garasjen var ferdig og klar til å brukes var det stor jubel!!

Mannen gikk i gang med snekkerarbeidet så snart garasjen var ferdig. Vi fant ut at det ble 250 løpemeter med stakitt som skulle males. Det hadde kanskje vært lettere med hønsenetting, men nostalgikeren i meg vant over praktikeren - igjen;)

Beklager kvaliteten på noen av bildene, men mange av de er tatt med telefonen. Uansett, dere får i hvertfall et lite innblikk i prosessen underveis.

Her ser dere hvordan det så ut ved inngangspartiet ut mot gaten. All jordmasse var sklidd ut og det gamle syrintreet som stod på denne siden av huset ble med i massene. Vi har prøvd å berge treet ved å sette det på framsiden av huset, men det kom dessverre ingen blader på det i år. Vi får se om det kommer seg til neste år.

Stakittgjerde begynner å ta form:) 

Garasjen er på plass, men to porter mangler fremdeles. Som dere ser er det mye jobb med nedkjørselen som gjenstår, men det er ingenting som haster lengre. Vi får bruke tiden til hjelp.

To vinduer og dør er satt inn. Mannen skal lage sprosser som skal settes på. Her må vi tenke økonomisk, så vinduer i 5000 kroners klassen er uaktuelt. Billige vinduer ble kjøpt inn og gjør like stor nytte. Tror uansett det blir fint når det blir ferdig! Vi har planer om å sette på fasadeskifer på veggen, men det får eventuelt bli til neste sommer. Garasjen er i hvertfall tett før vinteren på denne siden av huset.

Stakittgjerdet er ferdig og neste steg i prosjektet kan starte. Vi har nok en gang leid oss graver som er utrolig moro for store gutter! Det gjelder å ha tunga rett i munnen når man kjører rundt med denne så nære grunnmuren og portstolpene.

Nytt lag med smågrus må på plass og mannen henter lass på lass med grus i trillebår mens undertegnede retter opp før vi kan starte med neste prosjekt!

Fortsatt god søndag til dere!

Innhøsting

Våre små epletrær bærer endelig litt frukt! Fine, store, røde epler var klare til å høstes i helgen som var. Det var riktignok et par-tre epler på trærne i fjor også, men da jeg skulle plukke dem inn hadde noen vært på slang kvelden før og dermed var det ingen epler å høste:/

I år derimot ble det faktisk en skål full! Veldig stas! Gleder meg til trærne bugner av frukt. Da skal det jammen bli både saft, syltetøy og kaker:))

Og med en skål full av epler var det i alle fall nok til å lage eplekake. Deilig varm eplekake med vaniljeis. Vi kan jo egentlig strengt tatt bare gå i butikken å kjøpe en haug med epler, men det er noe eget ved det å høste fra egen hage:)

Nå husker jeg ikke med hundre prosent sikkerhet hva noen av epletrærne våre heter, men jeg mener det er Rød Aroma og Discovery. Rød Aroma er det treet som bar mest frukt i år og eplene er helt fantastiske på smak. De er litt søte, med saftig og fast fruktkjøtt. Utrolig gode i hvert fall!

Full av iver og pågangsmot skulle innhøstingen som sagt feires med hjemmelaget eplekake! Ikke bare det, men jeg tenkte jeg skulle prøve en ny og saftigere type som jeg hadde fått anbefalt. For å oppnå denne saftigheten, er det viktig å bruke både eplemost og creme fraiche i oppskriften. Jeg spurte mannen om han kunne stikke innom butikken på vei hjem fra jobb å kjøpe med ingrediensene jeg manglet. Min mann er flink til å se løsninger. Av og til litt for flink. Men tolmodig er han ikke, og å gå i butikker hater han. Siden han ikke fant EPLEMOST, drikken, ble det isteden EPLEMOS, og creme fraiche ble til rømme. "det er jo det samme...hva er problemet?". Vel, kake ble det ihvertfall, selv om det ikke ble den kaken jeg opprinnelig hadde forestilt meg;) God ble den også:))

Fortsatt fin kveld!

Velkommen inn!

Tenkte jeg skulle vise dere hvordan dukkestua ser ut ferdig møblert! Lillemor trives veldig god her og den er flittig brukt. Etter å ha saumfart nettet etter ide til lekekjøkken, fant jeg et nydelig kjøkken hos Mali-mo. Hennes kjøkken er visstnok laget av to trekasser fra Ikea, men de kassene var forlengst gått ut av produksjon, så hos oss ble masse resteplanker brukt. Mannen står selvfølgelig bak snekkerarbeidet, mens jeg svinger malekosten:) Knotter til komfyren har vært ferdig leeenge, men ikke montert.

Forhenget til lekekjøkkenet, gardiner, duk og kjøkkenhåndkle har jeg sydd av diverse tekstiler.

Det lille kjøleskapet stod øverst på ønskelisten til Oda og hun ble hoppende glad da hun fikk det i bursdagsgave! Nå er det fylt med både mat og drikke:) Her om dagen fikk jeg servert pannekaker med jordbær og lønnesirup;)

Det gamle dukkeservise er kjøpt i USA og har nydelig blomstermønster i vakre farger og gullkant.