Mor snekrer og far redder stumpene

Oioioi, så mange hyggelige tilbakemeldinger vi har fått etter TV-programmet fra Fattighuset. Vi har fått telefoner, sms, epost, kommentarer både på bloggen og på Facebook - og mange hyggelige ord fra folk vi har møtt siden Herlige Hjem ble sendt hele tre ganger den siste uken.
Som tittelen på dette blogginnlegget avslører, er det ikke Herlige Hjem dette skal handle om. Men mine snekkerferdigheter - eller mangel på sådanne.

Vi har nemlig lenge ønsket oss et skikkelig skrivebord vi kan sitte og jobbe ved. Et som strekker seg fra vegg til vegg foran vinduet i lillestua. Vi har sett i flere butikker og søkt på Finn.no for å se om det kunne være noe som passet. Men ingenting var langt nok. Så da Fattighusgubbens bursdag nærmet seg, fikk jeg sneket meg til barnevakt en dag han var på jobb. I vill fart kjørte jeg til byggsenteret og fikk tak i treverk nok til ei ramme, seks bein og ei bordplate. Heldigvis fikk jeg hjelp til å kutte til materialene, slik at jeg slapp å dra fram kapp- og gjærsaga i snøhavet. Mutters alene skrudde jeg inn sånn cirka en million veldig lange skruer, mens jeg nynnet fornøyd for meg selv ...

Før gubben rakk å komme hjem fra jobb, sto bordet ferdig (og vaiende) - og jeg fikk også tid til et strøk hvitmaling, slik at man virkelig skulle få inntrykk av hva slags mesterverk årets bursdagsgave var. Bordet ble tatt veldig godt i mot, og fikk enda et strøk maling dagen etter. Etter hvert ble det ganske klart at dette skrivebordet var i høyeste laget. Selv fikk jeg stive skuldre bare av å se på resultatet, men hadde jeg ikke startet, ville vi fortsatt vært uten skrivebord.

En dag etter jul, da jeg var tilbake på jobb etter barselpermisjonen, hadde den hjemmeværende småbarnsfaren tatt grep. Bordet var demontert og skrudd til, slik at det ikke lenger svingte i takt med musikken på Nitimen. Bordplata var skrudd mye bedre fast, det var pusset og kittet og pusset og malt. Til slutt ble fire av beina fjernet, de to som var igjen kuttet 8 cm og bordplata forlenget og skrudd fast i veggen. Dermed ble det mye lettere å støvsuge under det lekre, nye kontormøblet vårt.
Kone med initiativ + Mann med sans for solide saker = Nytt rom med lekkert og praktisk skrivebord. Det er nesten så jeg får lyst til å skrive <3 for aller første gang. Gurimalla, der gjorde jeg det jammen :-)

Det er så godt å få gjennomført prosjekter. Dette skrivebordet har bodd inni hodet vårt i snart to år. Men nå bor det altså i den minste stua vår. Og vi har fått et ekte kontor. Samtidig må jeg få minne Janne fra einheimblirtil.blogspot.no om at hun også har planer om et skrivebord. Heia, Janne, stå nå på - flere bord vi venter på - hehe ....

Ha en fin kveld og en god uke, alle sammen :-)

Marie

Fattighuset på TV :-)

Foto: Beathe Schieldrop/FEM

Torsdag kveld klokka 21:30 vises Herlige Hjem på kanalen Fem. Akkurat denne episoden er filmet hjemme hos oss. Programleder Birgitte Nakken Lund og hele produksjonsteamet fra TVNorge var her to dager i mai. Da var minstegutten bare sju uker gammel, og jeg tenker med gru på hva i alle dager vi snakket om midt i ammetåka. Heldigvis kan jeg jo dette huset ut og inn etterhvert, så vi får håpe det i alle fall er sammenehengende!

Vi var utrolig heldige med været de to dagene gjengen var hos oss. Etter at de hadde filmet seg fra rom til rom, kom fotografen også tilbake en tredje dag for å filme litt rundt i Holmestrand. Planen var opprinnelig at de skulle komme i august, og da skulle vi jo rekke å legge stein i bakgården, bygge plattinger og male huset. Siden opptaket ble lagt til våren ble ikke disse oppgavene gjort før etter filmingen. Men sånn ble det bare :-) Det er uansett mest filming innefra.

Vi både gleder og gruer oss til å se resultatet, men det bli uansett moro å se hvilken historie de skal fortelle fra huset vårt. Programmet går i reprise lørdag 26. januar klokka 18:30 på TVNorge og på Fem igjen onsdag 22:35 (ca. )

Ha en fin dag!
Marie

Besøk en ukjent (husentusiast)

Foto: Liv Sandvik Jakobsen

For en førjul det har vært for julens ensomhet. Folk som sitter alene i julen er alltid et tema før jul, men i år har det tatt helt av. Så bra og så viktig! Dagens innlegg fra Fattighuset handler også om å besøke en ukjent, men ikke en ensom. Noen ganger er det så fint å bli kjent med nye mennesker. Enten det er på jobben, en mamma eller pappa i barnehagen eller kanskje en hjemflyttet barndomsvenn.

Foto: Liv Sandvik Jakobsen

For snart to år siden dukket det opp et par ukjente jenter på trammen her i huset (det var vel strengt tatt før vi hadde fått på plass trammen, men ...). Liv fra bloggen Livs lyst og Janne fra Ein heim blir til kjente hverandre godt fra før, men ville gjerne se huset vårt. Jeg hadde fulgt med på deres oppussings- og restaureringsrosjekter i henholdsvis Skien og Seljord, og de hadde fulgt med og kommentert det vi drev med her i huset. Og plutselig en vårdag satt de to jentene seg i bilden og tok en Holmestrands-tur. 

Foto: Liv Sandvik Jakobsen

Siden har vi vært på Livs gård i Kviteseid og på Jannes nydelige småbruk i Seljord. Nydelig mat, vakre hjem og masse prat om gamle hus er godt påfyll! Alle bildene i dette innlegget er tatt av Liv Sandvik Jakobsen og er fra hennes julepyntede hjem. Jeg ble superinspirert og har fått mange ideer til hva jeg skal gjøre neste jul. Dette bildet viser kjøkkenet med stjerne i vinduet, pepperkakegirlander på kjøkkengardinene og amaryllis med pepperkakehjerter i vinduskarmen. 

Foto: Liv Sandvik Jakobsen

Det øverste vinduet viser hele bølingen. Janne (til venstre) er en reser på tradisjonsmat. Det kan du lese om i siste nummer av Lev Landlig. Liv (i midten bak blomsten) har alltid en million baller i luften, og restaurerer TO hus på en gang! Du kan følge restaureringen av gården hennes hvis du klikker deg inn her. Helt til høyre ser du meg og lillebror etter at kaffen (fra kaffekjelen) var fortært. Besøk disse to jentene på nett, og du kommer garantert i julestemning nå siste dagen før julekvelden.
Takk for en fin dag i Telemark :-)

Lykke til med juleinnspurten, alle sammen! Her skal vi pynte juletreet i dag.

Marie

Nytt liv for farmorskapet

Da jeg var liten elsket jeg å være hos farmor. Farmor Else var født noen få år etter at 1800-tallet ble til 1900-tallet, og var allerede eldgammel da jeg var barn. Hun bodde i et gammelt gulmalt hus i Kirkegaten (der min søster bor nå). Huset var møblert litt som hjemme hos oss - relativt få, men praktiske møbler fra mer enn ett prestegjeld. Under sofaen i stua sto en liten metallkiste med plastdyr fra pappa var liten. I en krukke i vinduskarmen var det smørbukk-drops. Og på farmors soverom sto dette lakkede skapet. Skapet er norskprodusert i Nordfjordeid, og har uttallige små hylleplater innvendig. I farmors skap luktet det alltid lavendel. Hun hadde smykker, duker, lommetørkler og undertøy i skuffene, og både her og der lå det lavendelsåper. En tur i farmorskapet var rene skattejakten.

Etter at farmor døde på slutten av 90-tallet har det vært brukt av faren min. Så har det stått i uthuset vårt et par år, men i sommer tok vi det inn. Det har tatt tid, men nå er skapet endelig malt. Jeg vet det er helt krise å male disse lakkede gamle norske møblene, men jeg vil ha farger! Skapet er nå blått mot grått og er malt med drygolinmalingen vi hadde igjen fra ytterdørene våre.

I de mange hyllene er det nå plass til sløyfebånd, papir, garn, limpistolen, tapetrester, perler og alt annet kreativt vi trenger en plass til. Oppå skapet har en av skoleplansjene vi kjøpte sist helt kommet opp. Den passet perfekt nå som det nærmer seg jul. Den grønne brødboksen er fra den norske marine, og var  barnas oldefars matboks da han var til sjøs.

Jeg er også i gang med å male slagbenken blek grønn. Den blir nyyyydelig! Lut er ut og grønt er skjønt :-)

Ha en fin adventsuke!
Marie

Skoleantikviteter på kjøkkenet

I helgen var jeg på auksjon på min gamle barneskole. Skolen heter Gausetangen, ligger midt i Holmestrand sentrum, og var bortimot verdens beste :-) Begge mine foreldre gikk på den skolen, og hadde det ikke vært for den lille haken at skolen ble lagt ned for halvannet år siden, skulle datteren min begynt der neste høst. Uansett var det i helgen klart for auksjon. En mengde historisk undervisningsmateriell skulle under hammeren, og folk hadde møtt opp i hopetall! Gamle kart, fysikkinstrumenter, bøker, leker og undervisningsplansjer fra alle fag skulle ut til folket. Og for oss som har lært både A og B og 2 + 2 i disse klasserommene, var det en fin dag. Alle pengene gikk til elevene ved Ekeberg skole, der alle de tidligere elevene ved Gausetangen går nå.

Jeg klarte ikke helt å begrense meg, og endte opp med hele ti plansjer. Disse to er svenske og viser "köksväxter", eller vekster fra kjøkkenhagen. Tegningene er fargerike og lekre og hele kjøkkenet endret karakter når disse kom opp søndag kveld. Planen er å få malt slagbenken grønn, og sammen med plansjene vil vi kanskje få følelsen av å sitte i hagen også når vi sitter inne på kjøkkenet?

Resten av plansjeskatten må jeg nesten vise fram en annen dag. Det var mange flotte, men en av de vakreste var en plansje med meisefugler. Det er jeg jo ekstra glad i, så den venter på en skikkelig hedersplass. Spørsmålet er om jeg skal ramme den inn eller ikke. Hmm... tenke, tenke!