Du skreiv på et ark som ikke var ditt

i en bok som ikke tilhørte deg
ødela du side etter side

Du laget stygge merker

sort blekk som fløt utover
trakk seg inn i papiret

Boken skulle vært full av glede

små rosa skyer og hjerter
historier om kjærlighet

De neste sidene får du ikke røre

de skal forsiktig fargelegges
til de stygge flekkene blekner


 

Oppussing og løvetann

Inemor's blogg har fått ny utforming. Trengte en aldri så liten oppussing her også, som det ofte gjør i livet.

Jeg har også pusset opp stuen i huset mitt, det var en lang og drøy prosess men jeg kom da i mål. Nå tror jeg at jeg har utviklet en slags vegring mot malerkoster..... Prosjekt 2 er nemlig mitt soverom, men jeg kjenner at det kan få vente til høsten. Motivasjonen er helt aldeles på lavmål etter overdose med maling av stua. Til opplysning så brukte jeg over 120 meter med maskeringstape, 3 bøtter grunning og 4 med maling.... Og X-antall timer. Men når det er sagt, jeg er fornøyd med resultatet og det kan være god terapi i den typen arbeid!

Terapi har det også vært i intenst hagearbeid. Selv om jeg ser at hagearbeid er en utakknemlig jobb, så snart man har ryddet ett område for ugress, snur seg bort og tilbake så er løvetann og tistler på plass igjen! Jeg har utviklet en teori om at løvetann er en hevngjerrig og ondskapsfull plante, som formerer seg etter hvert som man lugger de opp av jorden. Foreløpig har jeg ingen tanker om hvordan jeg skal klare å kvitte meg med løvetann og ugress, men muligens dynamitt er den beste løsningen?

Selv en løvetann har jo livets rett, så det er egentlig litt slemt å planlegge best mulig måte å drepe den på. Ingen er så sterk som en løvetann, ingen andre kan vokse seg stor gjennom asfalt og betong. Løvetannen overlever der ingen andre vil eller kan. Den lar seg ikke knekke, og gir aldri opp. Den kan brukes i mat, og man kan lage te av den. Den blir også brukt i homeopatisk medisin - og løvetannvin er visstnok ikke å forakte.

Løvetannen er sterk, og gir ikke opp. Den vil leve, og kommer tilbake uansett hva man gjør for å bli kvitt den. I stedet for at den ble ansett som en plage, burde den vært et symbol for styrke og stamina. Men det kommer jo ikke til å skje - ikke er den pen å se på, og ikke passer den inn i vår organiserte og pene hverdag. Der skal det nemlig være prydbusker, roser, liljer og stauder.

Ikke pjuskete, gule stabeist.

Der står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner.

 

Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.

 

Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.

 

Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.

 

Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.

 

Inger Hagerup

 

A fresh start

Det blir en ny start på Inemors blåøyde betraktninger, født på ny - men i samme innpakning. Det er så lenge siden sist jeg var her inne at jeg hadde glemt passordet. (Ikke at jeg er veldig god på å huske passord.. Nå har for eksempel banken måtte åpne tilgangen til nettbank 3 ganger på veldig kort tid for jeg har klart å taste feil passord X antall ganger. Bare sier det).

Sist jeg var her inne var i juni 2014!
Så, hva har skjedd siden sist..? I likhet med passord så har jeg glemt det..

Jeg har vært student. Det var en hektisk tid, jeg ser tilbake på den tiden med masse grøss men også glede. Det var fantastisk godt å innhente ny lærdom, bruke hjernen på en måte den ikke var brukt på en god stund. Jeg tok to fag innen shipping, og tidvis drømte jeg om båter, lastemetoder, stabilitet, bunkers og oljetankere.... Dessverre strøk jeg på den ene eksamenen, det var et nederlag uten like. Det kommer heldigvis nye muligheter, en eksamen kan man alltids ta på nytt. Har jeg hørt..

Studier...

Vi har reist litt. Det liker vi jo! 2 uker på resort på Rhodos, type all inclusive med vin som smakte neglelakkfjerner. But who cares - det var varmt, sol, ungene badet ca 22 timer i døgnet. Hotellet var fint og maten veldig god. Den største gleden var nok familien fra Bergen som vi ble kjent med mens vi var der. Fine, gode mennesker som vi har holdt kontakt med.

Livsnyter på Rhodos

Vi dro til Paris. Jeg hadde aldri vært i Paris før, og gledet meg veldig til denne turen. Det var faktisk bursdagsgave til svigermor, så vi reiste hele familien med svigers og svogers og svigerinne og unger. Veldig koselig - MEN glad jeg hadde ull med!! Paris i mars er en kjølig fornøyelse. Vi hadde fint vær (selv om det var kjølig...), spiste masse god mat og fikk se mye. Vi hadde privat guide i Eiffeltårnet, det anbefaler jeg virkelig! Fikk masse informasjon som man ikke får ellers. Spennende.

Trekløveret i Paris

 

Så tok vi en langhelg i Gdansk. Varmt, godt, billig, deilig mat, shopping, fnising. Anbefales! Vi tok båt fra Gdansk til Sopot - en helt super tur! Det var "nesten som syden". Reiser tilbake - garantert! Også denne gangen hadde vi supert reisefølge.

 

Sopot





 

 

 

Det var en kjapp oppdatering - så er jeg klar til blanke ark og nye betraktninger. Jeg kan kjenne at behovet og gleden ved å blogge er tilbake. Hurra!

 

 

Alt det beste fra en inspirert Inemor



 

Gamle minner fra en annen tid...

Stakkars, forsømte Blogg.

I "gamle" dager fikk vi post. Brev altså, ikke e-post. Brev fra venner og familie, håndskrevne og gjerne med små tegninger og klistremerker. Noen skreiv side opp og side ned, alt fra hva de hadde spist til middag til hvilke program de hadde sett på TV. Alle hadde brevvenner, og det var like stas hver gang det kom post! (Litt som Facebook, bare at oppdateringene kom senere). (Forresten så må jeg fortelle, jeg hadde en venn som sendte brev med jevnlige referat fra serien "Home and away", for jeg hadde ikke kanalen hjemme...)

I går fikk jeg post! Det var ikke regninger eller reklame - for det er jo stort sett det vi får i postkassa nå for tida. Jeg fikk TO brev! To konvolutter med mitt navn og adresse på! Gjett om jeg var spent, det kriblet i magen og jeg måtte bestemme hvilken jeg skulle åpne først...

De som kjenner meg vet at tålmodighet ikke alltid er min greie. Så jeg bestemte meg for konvolutt og åpnet den i full fart.

Ut ramlet det en blyant og et gult kort med smilefjes. Teksten inni var "Nå kan du bare begynne!". Jeg lo godt - kortet kom fra en som hadde vært veldig aktiv og positiv i en samtale på facebook, der jeg ba om råd og tips i forbindelse med mulige studier fra høsten. Fantastisk gøy at a) noen har tro på at jeg klarer det, og at det eneste jeg trenger for å komme igang er en blyant og b) at noen faktisk tar seg tid tid til å sende meg et kort, sånn i den travle hverdag. Jeg ble veldig glad!

Enda hadde jeg en konvolutt til, men først må jeg fortelle noe som har tilknytning til denne konvolutten. (det visste jeg jo ikke akkurat da, men skjønte det fort når jeg åpnet den).

For en liten stund siden fikk jeg en melding på Facebook fra en dame som er mor til en tidligere klassevenninne fra tiden jeg bodde i Båtsfjord. Her snakker vi '70 og tidlig '80-tall altså! Anyway, hun fortalte meg at hun hadde noe som var mitt, og som hun hadde tatt var på siden den gang. Dersom jeg ville ha det, kunne hun sende det til meg. Som jeg har fortalt i tidliger innlegg, leter jeg etter minner fra barndommen min - klart jeg ville ha det.

I konvolutten lå en minnebok. "Denne boka tilhører Inger Annfrid Stenhaug fått julen -79" står det på første side. For en utrolig glede! Jeg leste og koste meg, veldig mange som har skrevet i boken husker jeg ikke, men jeg skal nok finne ut hvem de er. Så er det søte små dikt fra klassevenner.

"Et lite minne

du her vil finne

det må du gjemme

og aldri glemme

men av og til

du tenke vil

på meg som aldri kan glemme deg"

"Jeg ønsker på din bryllupsdag

at halsen måtte knekke av

Jeg mente ikke halsen din

men halsen på en flaske vin"

"Roser, roser om deg gror

Vet du hva jeg om deg tror?

Bedre jente finnes ei,

hell og lykke på din vei"

Som en slags finale på de fargerike sidene blar jeg til siste side. Hjertet mitt stoppet nesten og jeg begynte å skjelve (klisje, I know. Men det er helt sant!)

Minne til Inger Annfrid.

Et lite minne til en liten kvinne

Et lite sted til å gjemme et minne

Selv om lange avstander skiller oss,

så er du i mitt hjerte nær,

jeg tenker på deg hver dag.

Jeg er meg stolt av deg å håper og tror at du har en stor fremtid foran deg

Når en stjerne faller ned fra himlens dunkle blå,

vitner det om kjærlighet til den som stjernen så.

Mens en liten pike satt så trygt på mammas fang,

så hun stjerneskudd en natt for aller første gang.

Der faller en stjerne, mor kan du se?

Stjernene faller, hvorfor gjør de det?

Tror du at stjernene ser hvor jeg er?

Tror du kanhende den faller ned her?

Nei lille pike, stjernen som falt

fra stjerneriket har deg fortalt

at når du blir stor og ser et stjerneskudd -

ønsk deg da lykken når du skal stå brud.

Ha det riktig godt Inger Annfrid

Hilsen pappa Inge.

Jeg har lest det minst 20 ganger allerede.
Et minne fra min pappa, som har vært død i 30 år kom i posten. Jeg kan ikke tro det er sant - men det ER sant.

Jeg skulle ønske at alle fikk oppleve noe sånt. Selv om det fremkalte både sorg og savn, så var gleden over å finne minnet fra pappa bak i boken overveldende.

Minneboken har ligget på nattbordet mitt i natt.

"Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad"

Ha en fantastisk lørdagskveld, alle sammen. Hilsen en rørt Inemor.

Svevn

 

 

Lat oss glida inn
i svevnen, i den
logne draumen,
glida inn - tvo
deigemne i den
gode bakaromnen
som heiter natt.
Og so vakna
um morgonen
tvo gylne
kveitekakor!

 

 

Olav H.Hauge

Ein fyrste gong for alt!

I dag har eg fått mitt aller første lesarinnlegg publisert i to aviser... Det må da vere lov å vere litt stolt? ;) Det stod i vår lokalavis VestNytt og BA - Bergensavisen. Veldig rart å sjå sine eigne ord på trykk gitt...!

No har eg altså tenkt å paste det inn her, så har eg det i bloggen min til skrekk og advarsel.


****

Skulestruktursaka har skapt stort engasjement i heile Fjell kommune, og det er ikkje utan grunn. Alle har eit forhold til sin skule, om der er 15 eller 150 elevar. Skulane er knutepunkta i smågrendene, møtestad for heile lokalmiljøa.

Framlegget fra skulestrukturgruppa vart handsama i komité for drift fyrste gong 22/01 og vedtaka vart:

1.       Framlegget vart lagt ut på høyring, høyringsfristen vart satt til 05/03

2.       Rådmannen vart anmoda om, i god tid før andre gongs handsaming, å utgreie dei økonomiske verknadene knytt til endringane i framlegget.

 

Framlegget gjekk ut på å legge ned Liljevatnet «midlertidig» frå hausten 2013 og i ein 7-årsperiode. 143 elevar skulle flyttast frå Liljevatnet til Brattholmen skule – og 39 av Brattholmen sine elevar flyttast til Foldnes Skule. I mellomtida, frå 22/01 til 05/03, vart det gjort endringar i framlegget og elevane frå Liljevatnet vert no fordelt mellom Hjelteryggen, Foldnes og Brattholmen. Endringa vart gjort utan at nokon vart informert.

Vidare vart det anmoda om ei økonomisk utgreiing frå rådmannen i god tid innan andre gongs handsaming. Så vidt vi kan skjøne er dette den økonomiske utgreiinga for Litlesotra:

·         Nedlegging av Liljevatnet Skule – samla innsparing fyrste år kr 3,9 mill deretter kr 9,5 mill per år forutsatt at kommunen kan redusere andre husleigekostnader med kr 3 mill per år.

·         Oppretting av nye klasser Hjelteryggen og Foldnes:  kostnad kr 4,6 mill

·         Overflytting 70 elevar til Brattholmen – kr 0.- !

 

Brattholmen Skule er ein nynorskskule, som tilbyr og oppretter bokmåls klassar etter behov.  Alle trinna på skulen har per i år to klasser, med unntak av eit klassetrinn. Slik det er no er bokmålsklassene større enn nynorskklassene. Liljevatnet er ein rein bokmålsskule. Eit raskt overslag over elevane på Brattholmen og dei som evt vert flytta over frå Liljevatnet, syner at det er kun to trinn med boksmålselevar som ikkje overstig delingstalet 28 elevar per klasse. I dei resterande 5 trinna er det frå 1 til 9 bokmålselevar som må gå i nynorskklasser, fordi det ikkje er plass til dei i bokmålsklasser.  (Desse tala gjeld for hausten 2013, no er framlegget om nedlegging av Liljevatnet endra til 2014 men tala vil vere omtrent like).

Korleis kan då rådmannen forsvare sitt reknestykke: 70 elevar frå ein bokmålsskule til ein nynorskskule – kr 0.-?

Det er ikkje gratis å ha klassar med delt målform!  Det er ulovleg å blande elevar med ulikt hovudmål i anna enn praktisk-estetiske fag (viser til sak i Sandnes 2005 samt opplæringslova §2-5). Det vil seie at all undervisning utanom praktisk-estetiske fag må foregå i eigne grupper, separert frå resten av klassa. Dette er ikkje drøfta i saksførelegget til Kommunestyret! Utdanningsdirektoratet seier sjølv om sitt formål med §2-5 punkt 4: «Retten til å få opplæring i egen målgruppe må ikke gå på bekostning av muligheten til å delta i skolens felles aktiviteter for elevene i den særskilte målgruppa. Det er også viktig at disse elevene ikke blir isolert faglig og sosialt fra de andre elevene. Dette er også forhold som må ligge til grunn ved vurderingen om når elevene kan blandes. Den særskilte målgruppa må beholde sin identitet samtidig som pedagogiske og sosiale hensyn ivaretas.»

Vi lurer på korleis Rådmannen har tenkt å gjennomføre dette på ein god måte for elevane, og gratis? Har Rådmannen tenkt på desse momenta:

·         Små grupper med bokmålselevar som skal separeres frå resten av klassa i store delar av undervisninga. Korleis skal ein klare å skape eit godt samhold i dei nye klassesamansetningane?

·         Desse små gruppene treng egne (og eigna) rom til si undervisning. Det betyr blant anna at Brattholmen Skule mister datarom og musikkrom, som igjen gjev borna eit dårlegare tilbod.

·         På kva grunnlag skal ein velge ut kven av bokmålselevane som skal gå i nynorskklassene – og kven som er så heldige å få gå i bokmålsklassene?

 

Vidare må elevane frå Liljevatnet skyssast med buss, for skulevegen deira blir Fylkesveg 209 - som er ein av dei farlegaste vegane på Litlesotra.

Vi saknar ei skikkeleg utgreiing for innsparing i forbindelse med nedlegging av Liljevatnet Skule. Vi saknar òg eit svar på korleis Rådmannen skal klare å få reknestykket på Brattholmen Skule til å gå i null. Vi har ei sterk kjensle av at informasjon vert halden tilbake – eller at saka ikkje er godt nok gjennomtenkt.

Vi håper at dei som skal fatte endeleg vedtak i skulestruktursaka i kommunestyret tenkjer seg godt om, og ikkje tek forhasta avgjersler i denne saka.

 

På vegne av FAU Brattholmen,

Inger Sekkingstad

Jeg har ikke glemt deg!

Jeg har ikke vært hos deg på en stund. En lang stund, faktisk. Det har vært nokså travle dager de siste månedene, og jeg har ikke prioritert deg.

Det har vært så mange andre ting som har vært viktigere. Så mange andre tanker i hodet.

Men tro ikke at jeg har glemt deg! Du er jo min egen, min lille samling av tull, tøys og alvor. Inemor's samling av - blåøyde betraktninger.

Jeg har feiret jul og bursdag med deg. Jeg har gledet meg over nytt kjøkkenbord, irritert meg over ugress og regn. Jeg har prøvd å forklare hvordan angst oppleves, om pust fra fortiden.

Men jeg har aldri vært sur og gretten hos deg. Aldri skrevet negative ting. Ord som skrives forsvinner sjelden. Jeg vil jo at vi skal ha det fint sammen.

For gudene skal vite at jeg mange ganger har hatt lyst til å spy ut all verdens edder og galle. Rase, skrike og banne.
**
Jeg har ikke begynt å strikke eller hekle siden sist jeg var her i januar. Jeg digger fortsatt Diamonds men har også fått nye favoritter. Kan ikke bare henge fast i gamle vaner... Hjerteknuser er jo en deilig ehh hjerteknuser! Da må jeg jo nevne I could be the one i samme slengen.

Det var en liten oppdatering, når jeg ser godt etter har jeg visst ikke gjort en ting de siste månedene annet enn å utvide min musikalske horisont en skvett.

Kjære blogg, I'll be back

-Inemor-

 

Shine bright like a diamond

har jeg fått på hjernen... til alle i min umiddelbare nærhets store fortvilelse - siden jeg

a) IKKE har sangstemme
b) ikke kan teksten
c) går og nynner på den stort sett hele dagen

Så ille er det, at jeg for aller første gang har kjøpt og betalt en ringelyd! Faktisk har jeg aldri kjøpt en app heller, og det er jeg litt stolt av. Men altså, for 12 små kroner har jeg nå Rihanna som synger om kjærlighet og palmer og sol hver gang telefonen ringer. Vakkert.

(I følge min snart 12 år gamle datter skal jeg visst ikke lenger høre på "up to date" musikk som hun sa. Plutselig har jeg passert grensa, fra å være "en kul mamma" til å bli ehh ja - jeg vet ikke helt hva. Gammel? Jeg tror at det er på tide med en liten samtale på kammerset!)

Diamanter slutter aldri å skinne.

De er like vakre, glatte og plettfrie uansett hvor gamle de er - i motsetning til oss mennesker som etterhvert merkes av alder og livsstil. Eller vær og føreforhold.

En diamant er uknuselig, den er uovervinnelig - i motsetning til oss mennesker som lett kan knuses både fysisk og psykisk. Mange kan nok tro de er uovervinnelige, men de er det kun i sin egen lille verden.

I likhet med oss mennesker kommer diamantens skjønnhet fra innsiden. Den må poleres, slipes, bearbeides, få kjærlighet - først da kommer den vakre sannheten frem.

“Beauty is how you feel inside, and it reflects in your eyes.

It is not something physical.”
― Sophia Loren

 

Keep on shining,

Inemor

 

Jeg er en gris

i følge kinesisk astrologi.

Som gris har jeg følgende egenskaper:
* grisen er en ekte livsnyter - ofte til det sykelige
* grisen er glad og elsker fred og idyll
* grisen er harmonisk
* grisen elsker sin familie og sine venner
* grisen har ikke lett for å be om hjelp, og bærer helst sine problemer på egne skuldre
* grisen er tålmodig, ærlig og forståelsesfull
* grisen er naiv
* grisen er sosial, har humor og er festlig å være sammen med
* grisen kan bli syk av å være alene for lenge
* grisen er materialistisk og har god smak
* grisen liker ikke å rydde og vaske
* jobbmessig er grisen perfeksjonist
* grisen elsker å få ansvar
* grisen er kreativ

Ja det er ingen tvil om at jeg er en gris! Det meste stemmer, men at jeg er tålmodig skal jeg ikke ha på meg.

Går vi over til den kinesiske filosofien og ser på tegnene Yin og Yang tilhører jeg YIN. Yin og Yang symboliserer motsetninger - lys/mørk, kald/varm etc. Yin kan ikke eksistere uten Yang og omvendt, og det finnes overalt.

Som Yin representerer jeg
* kvinnelig
* negativ
* mørke
* jord
* passitivitet

Sånn umiddelbart syns jeg jo ikke at det var så veldig positivt altså, men jeg konkluderer med at

Inemor er en kvinnelig, negativ, naiv, glad og harmonisk liten gris!

 

God lørdag folkens!

Nøff nøff.

Vintermørket kommer sigende...

og med vintermørket kommer selvsagt JULEBORDSESONGEN!

For første gang på nesten 2 tiår skal jeg slippe unna årets store happenings fra innsiden - jeg skal ikke indirekte ha noe med julebord å gjøre what so ever. Tenk så trist. Jeg skal ikke gå i konstant pinnekjøttlukt i 2 måneder! For første gang skal jeg glede meg til å spise pinnekjøtt! Oh glede.

Ett år spiste jeg pinnekjøtt 13 ganger før jul. Ikke spør hvorfor jeg gjorde DET, og i alle fall ikke spør hvorfor jeg holdt tellingen... Julaften kom, og jeg spiste poteter og grønsaker. Pinnekjøttet kunne dra en viss plass for min del.

Med vintermørket kommer også JULEFORBEREDELSER. Sukk. Inemor skal nok ikke skryte på seg noe stor fremgang der i gården. Noen julegaver har jeg fått i hus - resten har jeg utsatt på ubestemt tid. Jeg aner ikke hva jeg skal kjøpe, og må bruke god tid på planlegging (som vi vet fra tidligere er planlegging halve jobben). Dessuten er det bare 10 dager til første søndag i advent, da skal stjerner og staker og nisser og engler og I don't know what ned fra loftet for å finne sine plasser i Inemorhuset. Må selvsagt også planlegges nøye.

Så kunne jeg skrevet om JULEBAKST, JULEVASK, JULEKORT etc men det orker jeg ikke.

For med vintermørket kommer også den store "herregud-så-trøtt-jeg-er-tida". Mørkt når jeg går på jobb, mørkt når jeg kommer hjem - og jeg får liksom aldri opp øynene skikkelig. Da er det deilig å sige sammen i soffakroken i steden for å ta tak i noen av ordene nevnt i rødt....

Tro endelig ikke at dette er et klageinnlegg, for det er det ikke. Det er bare en liten beskrivelse av hvordan stoda er i Inemorverden akkurat nå - plutselig en dag må nok jeg også reagere.

Med vintermørket kommer også koselige kvelder med stearinlys og vedfyring. En god bok og en kopp te. Krim på TV (jeg vet aldri hvem morderen er, for jeg har som regel sovnet ca halvveis) og et glass rødvin (kanskje det var derfor jeg sovna??).

En bedagelig og fredfull torsdagskveld ønskes alle

fra Inemor sin favorittsoffakrok.