Hann

Hos elg er det bare hanndyr som har gevir.

En hann er et individ av hankjønn, til forskjell fra en hunn. Biologisk er hanner individer som produserer sæceller heller enn eggceller. Hvilke individer som er hanner er genetisk bestemt hos mange arter, men kan også bestemmes av miljøfaktorer som temperatur. For visse dyr finnes særskilte betegnelser for hannene, for eksempel hingst (hest), okse (storfe), hane (hønsefugl) og galte (gris).

Genetiske hanner

Utdypende artikkel: Kjønnskromosom

Hos mange arter er kjønn styrt av genetikk og kjønnene er tydelige allerede under fosterutviklingen. Hos pattedyr og noen krypdyr eksisterer det et eget kromosom som gjør at hanner skiller seg fra hunner. Dette gjør at ett av koromosomparene har to ulike kromosomer, betegnet som XY-kromosomer, til forskjell fra hunnenes to XX. Hos fugler og amfibier er forholdet omvendt, og hannene har XX og hunnene XY-kromosomer. For å redusere forvirringen bruker man betegnelsene ZZ hos hanner og ZW om hunner av blant disse dyrene.

Hos visse grupper av insekter, som gresshopper og kakerlakker og hos de fleste edderkoppdyr finnes bare én type kjønnskromosomer. Hos disse bestemmes kjønnet i stedet av om individet har et eller to av kromosomene. X alene eller X0 er en han og XX er en hun. Dette systemet forekommer også hos enkelte arter flaggermus og gnagere.

De fleste arter av bier og maur har ikke kjønnskromosomer i det hele tatt. Kjønnet er om egget er befruktet eller ikke. Et befruktet egg gir opphav til et diploid individ med 32 kromosomer, som blir en hun. Et ubefruktet egg utvikler seg til et haploid individ med 16 kromosomer og blir en han. Hos disse sosiale insektene er hannene kortlivede droner og bidrar ikke til annet enn å befrukte dronninger.

De fleste planter har blomster med hann- og hunndeler eller er sambu, men det finnes også planter som er særbu med separate hannplanter. Hos disse er det registrert et XY/XX-system analogt med det som er kjent fra pattedyr.

Kjønskarakterer

Hos mange dyr, spesielt hos fugler og fisker har hunnene en mer diskret fargetegning enn hannen og færre såkalte sekundære kjønnskarakterer. Hos mange arter kommer dette av at hunnen har det største ansvaret for bo og avkom og de har derfor utviklet former for kamuflasje. En annen viktig årsak er at hannen med sine sekundære kjønnstegn kan vise at han er sunn og sterk, har gode gener og dermed blir en bra far.

Det finnes også flere arter innen ulike dyregrupper der hunnen er den som skal imponere hannen med sine sekundære kjønnskarakterer og hos hannen har hannen derfor et mer diskret ytre. Hos de fleste pattedyr er hunnen mindre enn hannen. Hos fisker og insekter er hunnen normalt størst. Hos visse fiskearter kan hunnen være mer enn 100 ganger større enn hannen.

Symbol

♂ eller marssymbolet er utbredt tegn for individer av hankjønn

Se også marssymbolet og kjønnssymboler

Symbolet for individer av hankjønn er ♂, altså en sirkel med en pil som peker på skrå oppover til høyre. Det er det samme tegnet som ble brukt for planeten Mars i eldre astronomi og for grunnstoffet jern i eldre kjemi. Symbolet er utviklet fra det opprinnelige som var en enkel, oppovervendt pil. Symbolet for hunnindivider var da en pil som pekte nedover, videreutviklet til ♀ eller venussymbolet.

Se også

• Mann, gutt
• Hunn
• Genetikk
• Kjønn
• Befruktning
• Seksuell seleksjon